Det kan være vanskelig å forstå Hans Nielsen Hauges kamp og oppgjør med hans religiøse samtid. Hauges kall og virksomhet hadde en sterk guddommelig og åndelig dimensjon, som hans samtidige ikke forstod. Guds ord var hans fundament. Vi vil derfor aldri kunne forstå den forfølgelse som han ble utsatt for, uten at en skjønner at det dreide seg om en åndskamp.
Det sanne Guds ord om frelse og fortapelse for det enkelte mennesket var på vikende front på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. De nye opplysningsideer fra Frankrike og Tyskland påvirket størsteparten av teologene ved utdannelsen, og i utførelsen av sin tjeneste. De fleste opplysningsmenn (også teologer) mente at man ved naturlig fornuft kunne bevise både Gud og udødelighet. Det var tre viktige hovedsetninger som ble lagt til grunn:
Opplysningen stod frem med overbevisning om at den hadde løst, eller snart ville løse alle verdensgåter. Den var sikker på at opplysning ville gjøre menneskene lykkelige og gode. I dag må vi kunne si at den lever videre i forskjellige former for humanisme. Det blir en Gud som ikke griper inn i livet, en moral som man kan skrive etter sitt eget hode, og en udødelighet som betyr lykke for alle. Det er selvsagt noe som enhver kan være med på, og som ikke støter den verdslige og menneskelige tankegang. Det blir en slags «godværsreligion». En av den første virkelige talsmann og teolog som ivret for rasjonalistiske reformer i gudstjenesten, var den danske Christian Bastholm (1740-1825). Han utgav en rekke bøker og var en tid hoffpredikant i København. Hans skriver blant annet: «Det er et faktum at opplyste mennesker heller vil bivåne et ball, en konsert eller en komedie, enn en gudstjeneste. Derfor må gudstjenesten være interessant. Den må være oppmuntrende og avvekslende.» Av fem biskoper i Norge på denne tiden, var det kun Johan Nordahl Brun (1745-1816) i Bergen som var motstander av rasjonalismen. Brun var også den eneste som beskyttet Hauge og gav Hauge frihet i sin tjeneste mens han var i Bergen. I forsvar av Hauge skriver Brun at «Hauge bare talte Guds ord, og det måtte være tillatt for ham, når det var tillatt for alle andre å tale mot Guds sannhet.» I et motsvar til teologen Christian Bastholm, skriver Johan Nordahl Brun: «Nå for tiden kommer de fornuftig tenkende kristne mest i betraktning, - men det er de enfoldig troende kristne som kommer mest i betraktning i Guds rike …». Den norske kirkes ledene menn var gjennomgående opplysningspreget. De geistlige embetsmenn deltok med iver i kulturarbeid, og var levende interessert i skolespørsmål og opplysningsarbeid. Historiker og senere biskop, Anton Chr. Bang (1840-1913), skriver i sin kirkehistorie: «Det skrives at religionen står på stylter, ferdig til å falle ved det første støt, og at man trodde tiden nå var kommet til å innsette fornuften i alle dens guddommelige rettigheter.»
0 Comments
|
Artikkler:
All
Hauges første bok i nytt opplagHans Nielsen Hauges første bok, nå med modernisert og tidsriktig språk. Dette er den første komplette og selvstendige utgave siden 1804.
Boken koster kr. 220,-
Du kan bestille den ved å ringe eller sende SMS til: +47 916 02276 Om Peter Tore GabrielsenPeter Tore Gabrielsen er oppvokst på et lite Archives
November 2020
|