Utdrag av «Betraktning over evangeliet på 2. pinsedag, som leses hos Johannes 3. kapittel og 16. vers.» Fra boka «Betraktninger over enkelte Fest- og Helligdags Tekster (Trykt i Christiania i 1820.)
Vi må komme til tro på hans enbårne Sønns navn, og denne tro må Den hellige ånd fra det høye opplyse oss om. Vi må la denne Ånd lede oss til Kristi ord. Vi må la Ham virke i oss en levende lengsel til Jesus vår frelser, og vi må se Guds store kjærlighet, som ikke alene har skapt oss og gitt oss så mange gode ting i livet, men også sendt sin Sønn den enbårne for vår frelse. Går vi nå Guds Ånd i møte, ved at vi kjenner hans kall i vårt hjerte, og vi kjenner at det er noe hemmelig som sårer eller åpenbarer våre synd, kan vi bli bedrøvet. Vi føler at det er noe vi mangler. Da må vi ikke forherde våre hjerter, men be med stor lengsel og inderlig bønn om å bli Guds barn. Om dette hellige lys brenner i vår sjel og vi er bedrøvet fordi vi har syndet, så er det for at disse synder skal bli åpenbart for oss og at vi skal føle straffen vi hadde fortjent. Om det virkelig smerter oss, så må vi ikke rømme for dette lys eller hate det. Men den sanne tro som tennes i vår sjel, med større og større kjærlighets lengsel til Gud, virker frem i oss en lyst til å komme til lyset. Vi kan nå fatte et annet sinn, som gjør at vi vil høre Gud til og bli i hans kjærlighet. Det vil si at alt hva vi gjør, det gjør vi i Gud. Vi gjør ikke vår egen gjerning, men vi gir oss helt til Ham, vår Frelser, som har løst oss til sitt eiendomsfolk. Vi grunner på hans bud, fornekter alle ting og ofrer oss til ham med legeme og sjel. Det gjør vi med alle legemlige og åndelige gaver, fordi vi vil tjene Ham alene og grunne på hans lov. Dette er å gjøre sannhet fordi vi elsker Ham over alle ting, - han som er veien, sannheten og livet. Vi vil forbli i Jesu ord, og denne sannheten frigjør oss fra synd fordi Hans kraft virker i oss og vi får et hat til det onde og en sann lengsel til å gjøre det gode. Vårt hjerte tror og vi taler sannhet. Vi elsker rettferdighet og vi grunner på hans lov som er vår store lyst. Det behager oss mest å være i fellesskap med dem som elsker Herren. Er vi sammen med de onde, er det for å gjøre den gjerning Gud har satt oss til i livet for å vinne de vantro til troen. Når vi omgås de vantro er vi mer fryktsomme. Først fordi vi kan besmittes av deres vantro, og om vi skulle falle, da ville det Guds navn som vi bekjenner, bli bespottet. Derimot når vi omgås med troende, er vi friere. Dels fordi vi ikke har den frykt som hos den vantro, og dels fordi om vi feiler, da påminner den troende oss. Vi skal ikke unnskylde våre feil, og mindre skjule dem, men tvert imot erkjenne dem. At vi gjerne blir påminnet, gjør at vi ikke opphøyer oss over vår tilstrekkelighet eller goder. Vi skal heller ikke være hovmodige så vi faller, men erkjenne vår svakhet og si at det onde er av meg og det gode er av Gud og ikke min gjerning.
0 Comments
Utdrag av «Betraktning over evangeliet på 2. pinsedag, som leses hos Johannes 3. kapittel og 16. vers.» Fra boka «Betraktninger over enkelte Fest- og Helligdags Tekster (Trykt i Christiania i 1820.)
Vi skal betrakte vantroen. Jesus gir her de sikreste kjennetegn på en vantro, - at mennesket elsker mørket fremfor lyset, fordi han sier at hver den som er vantro, gjør ondt, hater lyset og velger heller å se på de dårlige ting i verden. De omgås også med de lastefulle mennesker. Disse mennesker øver syndig tidsfordriv med forfengelig tale, prakt, baktalelse, dans, spill og drukkenskap. De tenker bare på det jordlivet i stedet for å omgås med Guds barn og tale om gudfryktighet. En del er også så onde at de hater Guds ords lys, og tåler ikke selv å tale om Guds ord. Det hjelper heller ikke at en troende med hjerte og munn bekjenner Herrens hellige Navn, som frelser fra all synd, men likevel forfølger Guds folk med løgn og falskhet, slag og fengsel. Jeg vil ikke her berøre alle lastene til den vantro, fordi hans gjerninger er onde. For selv godheten i mennesket, så som dens naturlige moral (etikk, dyd), som ikke kommer fra et troende hjerte, er derfor synd. Det gode som et slikt menneske gjør, er å søke sin egen ære til lønn. Rettere sagt, - de er ikke iført bryllupskledningen og har ikke rettferdighet av troen slik at de kan tåle å se Gud i sin Hellighets Ånd. Med urenhet kan de ikke komme inn i himmelen eller nyte lønn for sin godhets skyld. Denne overbevisning om vantro er kanskje ikke tilstrekkelig, men dersom dere som er vantro, ville speile dere med oss i den levende troens frukt, da skulle dere her kunne se, og klart merke hva som dere mangler. Om den sanne levende tro gir Jesus disse kjennetegn: - men hver den som gjør sannhet, kommer til lyset slik at hans gjerninger må bli åpenbart, for de er gjort i Gud. Her må vi først legge merke til at vi ikke kan gjøre sannhet før vi kommer til lyset. Vår gjerning er ikke vår egen, eller gjort med vår makt, men i og ved Guds makt. Først må vi tenke gjennom hvordan vi kommer til lyset, deretter hvordan vi gjør vår gjerning i Gud, og deretter gjør sannhetens gjerning slik at den kan bli åpenbart. Alt skjer ved tro og følgelig må vi berøre troen. Ordet tro er når vårt hjerte holder fast ved noe som det ikke ser, eller berører med sitt legeme, og som ikke kan forståes med fornuften, men som hjertet erkjenner og tar imot av indre overbeviste grunner. Dette kan forene seg med forstanden, som finner den antakelig og som en sannhet å bygge på. På denne måten kan vi tro at et allmektig «vesen» har skapt verden med alt vi ser med vårt øye, og ham kaller vi Gud. Fordi han er allmektig kan vi tro at vår skjebne er i Hans hånd, - Han er Herre over livet. Han har gitt det og han kan ta det. Denne tro kan gi oss både skrekk og beundring, og vi kan bli stående her og omkomme, men da kunne ikke den rette tro virke i oss de frukter som Jesus talte om. Utdrag av «Betraktning over evangeliet på 2. pinsedag, som leses hos Johannes 3. kapittel og 16. vers.» Fra boka «Betraktninger over enkelte Fest- og Helligdags Tekster (Trykt i Christiania i 1820.)
Dette stykket av Johannes 3. kapittel, er slutten av Jesu tale til Nikodemus. Det er en tale for vantro og troende, for hyklere og for den sanne Kristi etterfølger. En tale som burde kunne trenge inn til vårt hjerte, dersom vi ikke forherdet og tillukket hjertets dør, eller bare likegyldig betrakter den. Den som tror på ham dømmes ikke, men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi denne siste ikke har trodd på Guds enbårne sønns navn. Her må vi legge merke til at de som tror dømmes ikke til straff for sine synder, for ved omvendelsen og daglig å ta opp sitt kors, er deres synder forlatt av nåde. De renses daglig fra dette største onde i verden. Men de som ikke tror, er allerede dømt fordi deres synder er i behold hos dem, og de har ikke omvendt seg fra sine laster. De lever i deres synd og dør i den. Deres samvittighet anklager dem, og de finner i seg selv at de ikke er skikket til å komme i samfunn med en hellig Gud og hans barn. Dette viser at de er under dommen og dødens makt. La oss nå betrakte om vi tror, eller ikke tror på Gud, - på hans enbårne Sønns navn, eller den guddoms Ånd som talte gjennom hans menneskelige natur. Og om vi tror på den lære som har livets Ånd på grunn av hans guddoms kraft ved Den hellige ånds virkning. Tar vi så i mot Hans ord, i hans navn, eller ikke? Hvordan er det med vår tro? Er den levende eller død? Tror vi på Gud som en allmektig skaper uten med en alvorlig tanke om at denne Gud er hellig, sann og rettferdig. Skjelver vi da, så er denne tro lik djevelens. Se Jakobs brev 2, 19: «Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det – og skjelver!» Kanskje er vi så dyriske at vi ikke engang tenker over Guds hellige og rettferdige Majestet. Å, ve oss dersom vi vedblir i den tilstand! Men vi kan også være noe bedre, - vi kan ofte lese Herrens ord, be til ham med vår munn og rope: «Herre, Herre». Vi kan til og med preke i Hans navn (Matt. 7, 22). Vi kan gråte over våre synder og trøste oss på en sterk måte ved Jesu navn, og lære Hans ord og nyte hans sakrament. Likevel kan vi høre den skrekkelig dom: «Bort fra meg, alle dere som gjør urett» (Lukas 13, 27). Jesus sier videre i dagens evangelium: «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde». (Joh. 3,19). Fordi hver som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, for hans gjerning ikke skal straffes. Dette gir summen til en riktig beskrivelse på en vantro og en troende. |
Artikkler:
All
Hauges første bok i nytt opplagHans Nielsen Hauges første bok, nå med modernisert og tidsriktig språk. Dette er den første komplette og selvstendige utgave siden 1804.
Boken koster kr. 220,-
Du kan bestille den ved å ringe eller sende SMS til: +47 916 02276 Om Peter Tore GabrielsenPeter Tore Gabrielsen er oppvokst på et lite Archives
November 2020
|