Hans Nielsen Hauges brev til sine venner datert Bredtveit 24. februar 1821, gir et tilbakeblikk på hans tjeneste og vekkelsens virke år for år. Hauges beskrivelse er saklig, og uten overdrivelser. Han skriver om den «guddommelige ild» og «Guds kraft» som virket over Norges land. Etter at Hauge ble satt i den lange arrest den 25. oktober 1804, skriver han at man «kunne erfare mere lunkenhet».
Han fortsetter: «I 1808 tok denne lunkenhet i gudelige øvelse meget til. Årsaken syntes å komme av at den alminnelige oppbyggelse i Guds ord og gudelige samtaler opphørte. Dette skyltes igjen de strenge forfølgelser som truet dem som talte i forsamlinger.» Hauge skriver videre: «For det annet tok de som fornektet, mere del med verden i forfengeligheter og prakt. Mange bestrebet seg også etter å samle denne verdens gods. Ære og egennytte er farlige torner som kveler den himmelske spire.» I 1808 var det dansk-norske monarki dratt inn i stormaktskrigen på Napoleons side. På grunn av handelsblokaden som Napoleon iverksatte i 1807, var forsyningssituasjonen for nødvendighetsartikler i Norge svært begrenset. Saltmangelen var prekær. Hans Nielsen Hauge fulgte tydeligvis med i samfunnets problemer, selv om han var under arrest. Han tilbød derfor selv å bedre på situasjonen. Han søkte om løslatelse og skriver i sin søknad: «Som patriot og bekjent de fleste steder i Norge, tilbyder jeg meg å anlegge saltkokerier langs sør-kysten.» Den midlertidige norske regjeringskommisjon innvilget Hauge løslatelse og han fullførte sin oppgave. Det ble anlagt saltkokerier langs kysten, både i Lillesand, Stavanger og opp mot Bergen. Men etter en unik samfunnstjeneste i ca. 7-8 måneder, ble Hauge igjen satt i arrest. I denne perioden hadde Hauge ingen «offisielle» oppbyggelser, men traff flere fra venneflokkene. Tilbake til Hauges brev fra 1821: Hauge skriver at i 1810 var det «enkelte som ble kalt til Guds barns samfunn, og at dette fant mere sted i 1811». I 1812 syntes Guds ild å flamme opp og i 1813 viste det seg at «ilden flammet under asken». Hauges endelige dom på lillejulaften i 1814, innebar frifinnelse. Men han ble dømt til å betale en bot på 1000 riksdaler til Christiania bys fattigkasse. Hauges frifinnelse førte til større frimodighet blant venneflokkene. Hauge skriver i brevet at i 1815 begynte en fornyet Kraft å vise seg i landet og at denne Guds kraft viste seg enda mere neste år, og at sannheten vant seier mange steder. Hauge fortsetter: «I 1819 burde et hvert Guds barn glede seg, fordi man så de gamle grener bli opplivet som i sommers tid, og utbrede seg med deilig frukt.» Dette fortsatte året etter og «Den hellige Ild viste seg meget utbredt». «Ikke i så mange, men likevel med mer grundig erkjennelse og med visere ledelse enn fra 1800 til 1803.» Hauge er nå kommet fram til 1821 som er samme året, som brevet er skrevet. Han avslutter oversikten med disse ord: «Nå synes denne Ild å brenne i Kraft og klarhet, så vi har grunnet håp om at Jesus, vår frelser, høster stor lønn for sin møye. - På en kortfattet måte har vi erindret noen av de mest i øyenfallende Guds Ånds virkninger iblant oss.»
0 Comments
Hauge skriver gjentatte ganger om den «guddommelige ild» og «Guds kraft» som virket over Norges land. Samtidig påpeker han også at ikke alle hadde lagt en «god grunnvoll» og at «lunkenhet» oppstod.
Hauge skriver: «I 1801 viste det seg adskillige svakheter og en del vaklet i sin tro. Denne tro hadde ikke renset deres hjerter, slik at noen fikk lyst til verden igjen. Derimot bar den guddommelige sæd rikelige frukter andre steder rundt omkring i landet. Især i Hallingdal, Valdres, Lyster og på Voss, samt i Sunnfjord og mange steder i Trondhjems stift.» «I 1802 utbredte Guds kall seg til Nordland, Stavanger og Sunnmøre. Skjønt det viste seg at en del ikke hadde lagt en god grunnvoll. Noen falt i fristelser og forfølgelser. Men våre hjerter må bøyes i ydmykhet, og høyt opphøye dette nådes besøk fra Gud som Han ved sin Ånd besøkte mange tusener i vårt land.» Hauge skriver videre om året 1803: Hans Nielsen Hauge var en flittig brevskriver og han skrev flere hundre brev. Brevene hans var et viktig bindeledd mellom vennene i haugevekkelsen, og tjente til både oppbyggelse og rettledning i åndelige spørsmål. Vel en måned før Hauge fylte 50 år, og snaue tre år før han døde, skrev han et langt og interessant brev til sine venner. Brevet er datert 24. februar 1821 og skrevet på Bredtveit. Det gir et tilbakeblikk på hans tjeneste og vekkelsens virke år for år, fra hans åndsdåps-opplevelse i april 1796. Hauge skriver gjentatte ganger om den «guddommelige ild» og «Guds kraft» som virket over Norges land.
Han skriver: «Det er nå 25 år siden Gud om formiddagen den 5. april 1796, uforskyldt av sin store nåde, skjenkte meg et glimt av sin himmelske herlighet. Dette virket en kraftig kjærlighet til Ham og min neste, og et nytt lys i min forstand. Derfor tar jeg pennen fatt for å minne dere med-troende om denne nåde, og å opptegne noen av de guddommelige virkninger på menneskene over største delen av Norge.» |
Artikkler:
All
Hauges første bok i nytt opplagHans Nielsen Hauges første bok, nå med modernisert og tidsriktig språk. Dette er den første komplette og selvstendige utgave siden 1804.
Boken koster kr. 220,-
Du kan bestille den ved å ringe eller sende SMS til: +47 916 02276 Om Peter Tore GabrielsenPeter Tore Gabrielsen er oppvokst på et lite Archives
November 2020
|