Hvor hadde Hauge og hans medarbeidere sine «prekestoler»? Det var forbudt for lekfolk å forkynne Guds ord etter konventikkelplakaten av 13. januar 1741.
Infrastrukturen i Norge rundt år 1800, var svært dårlig. Så å si all transport måtte gå sjøveien. Det som fantes av veier, var stort sett skrøpelige og ubrukelige store deler av året. Ansvaret for vedlikehold av veier lå på bøndene rundt om i distriktene. Hans Nielsen Hauge hadde derfor en utfordring når han skulle reise og bevege seg rundt omkring i Norges land. Men Hauge var sitt kall bevisst. Han skriver i sin andre bok «Forsøk til avhandling om Guds visdom», (3. opplag trykt i København i 1800, side 114): «Denne store nåde som jeg er vederfaret, kan jeg ikke takke Gud nok for. Han drog meg ut av mørket, og derfor er jeg hele tiden skyldig å tjene ham og av all makt utbre hans ære, noe som jeg ved mine ord og gjerninger drives til.» I september 1801 la Hauge ut på en lang vandring til fots fra Bergen og nordover. Da Hauge kom til Surnadal i desember i 1801, tok Hauge inn hos lensmannen Rolf Sogge. Her ble det tillyst oppbyggelsesmøte på kvelden. Dette ble imidlertid forhindret av presten Finckenhagen. Han ville ha Hauge arrestert. Etter en lengere samtale med Hauge mente presten at Hauge var både opplyst og begavet. Han tilbød seg å hjelpe ham til å bli prest, men da måtte Hauge slutte med sin reisevirksomhet. Men det kunne naturligvis ikke Hauge gå med på. «Guds ord var ikke bundet, - det måtte forkynnes.» Hauge måtte derfor av lensmannen transporteres ut av bygden. Men på veien sørover holdt Hauge oppbyggelsesmøte på gården Aune. En gammel mann som fremdeles levde da Dr. Anton Chr. Bang reiste rundt og samlet inn stoff til sin biografi om Hauge, var til stede på denne samlingen. Han beskriver Hauges tale slik: «En slik tunge må jeg si jeg ei har hørt, og ei får høre i dette liv». På nyåret 1802 var Hauge kommet til Hemne på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. En søndag ettermiddag holdt han tale under åpen himmel for en stor forsamling. Talens tekst var Salme 84, vers 7: «Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse». Talen gjorde et sterkt inntrykk på tilhørerne. Skolemesteren uttrykte seg slik etterpå: «… Guds ånd må tale gjennom dette menneske». Hauges ene besøk i Hemne ble av gjennomgripende betydning for menneskene i dette prestegjeld. Dr. Bang skriver i sin haugebiografi (1874) at ifølge C. Prams «Reise i Norge i 1804», hørte nesten hele Hemnes befolkning til Hauges «sekt». Presten i Hemne, Johan S. Borch, skjelte ut Hauge som en bedrager, fra kirkens prekestol. Likevel spurte han en av de nyfrelste i sognet hva som kunne være årsaken til at Hauge ved en eneste tale kunne påvirke folket mer, enn han hadde gjort ved alle sine taler i 20 år! Haugianeren svarte at han «trodde det kom av at Hauge talte, drevet av Den hellige ånd, men at det var mulig at presten manglet denne. Hvis det var tilfellet, var det ikke å undres over at prestens ord ikke gjorde særlig virkning på folket». (Fra Dr. Anton Chr. Bangs «Hauge og hans samtid», 1871.)
0 Comments
|
Artikkler:
All
Hauges første bok i nytt opplagHans Nielsen Hauges første bok, nå med modernisert og tidsriktig språk. Dette er den første komplette og selvstendige utgave siden 1804.
Boken koster kr. 220,-
Du kan bestille den ved å ringe eller sende SMS til: +47 916 02276 Om Peter Tore GabrielsenPeter Tore Gabrielsen er oppvokst på et lite Archives
November 2020
|